For jeg tror på jordens
Jeg vil komme disse trofaste tingene
nødtørftige ting - de
som vandrer mellom våre hender
og er hos oss i dagene
ukjente, usette - -
Livets hellige, almindelige ting
av jord og støv og stumhet,
forrådt under korset,
forrådt i filosofenes
kasteller av is, forrådt
på Helikon og Parnassos
under kunstens kalde stjerne.
nær igjen - så nær at
ordene i diktet
tar form etter dem,
slik fingrene på handa til en tømmerhogger
krummer seg rundt økseskaftet
selv når han blar i salmeboka.