Graasteinen
Gråsteinen

Hans Børli
Gråsteinen er min bror.
Jeg kjenner dens pine.
Denne kalde,knugende ro
med striper av størknet helvete.
ingen vekt i verden
er så tung som den
steinen kjenner
når sommerfuglen hviler på den,
når vinden lener seg mot den
og leker flyktig med en lerketrille.
Men ogå gråsteinen tror på en forvandling.
Og venter.Venter
det store oppbrudd av vinger og vektløshet.
Juninattskumringens blå profeti.

Mainpage